Nye teknologier og ny etikk
Av Sondre Båtstrand - 01.08.03

De nye teknologiene utfordrer samfunnet på mange måter. Parallelt med at teknologiene utvikles, må også etikken utvikles: Vi trenger en løpende debatt om teknologi-etikk.

Teknologiske framskritt har historisk sett vært ensbetydende med at hverdagen har blitt enklere og livet mer behagelig. Menneskene har derfor ansett teknologien for å være god i seg selv, og teknologikritikk ble ansett for å være bakstreversk og reaksjonært. Nye teknologiske framskritt medførte jo alltid en forbedring av menneskenes leveforhold. Ifølge denne teorien var det automatisk etisk sett riktig å utvikle og ta i bruk nye teknologier, fordi dette innebar at man nærmet seg det gode liv. Aldous Huxley satte dette på spissen i sin roman "Vidunderlige nye verden", hvor teknologien tilsynelatende har fjernet alle problemer og konflikter, og til og med gjort etikk og moral overflødig. Men det er intet idealsamfunn Huxley skildret, snarere en skrekkvisjon hvor menneskene har mistet sin egenverdi og er redusert til maskiner. På andre halvdel av 1900-tallet skjedde det noe som endret deler av teknologioptimismen: Ved hjelp av ny teknologi var menneskene plutselig i stand til å utslette seg selv med kjernefysiske våpen, ødelegge miljøet med kjemikalier og snart realisere både "Vidunderlige nye verden" og George Orwells "1984". Menneskene har måttet erkjenne at teknologi ikke nødvendigvis er et gode. Vi har blitt nødt til å vurdere teknologi ut fra et etisk synspunkt. Vi må spørre oss selv om vi ønsker å ta i bruk all teknologi som er utviklet - og ønsker vi å utvikle den videre? Det som i dag er teknisk mulig blir i mange tilfeller etisk uakseptabelt, men før vi kan komme med en slik påstand må vi definere hva etikk egentlig er. Etikk er et natur- og menneskesyn, en visjon om hva det gode liv er, og hvordan dette kan leves. Moral er normer og leveregler som bygger på den grunnleggende etikken. Moralen representerer det som allerede er etablert, det normale, og kan derfor ikke være oss til hjelp i forhold til nye situasjoner og dilemmaer. Moralen alene står altså maktesløs overfor de nye teknologiene. Vi må til etikken for å takle dilemmaene disse setter oss i. Med atombomber og menneskeskapte naturkatastrofer på 1900-tallet har det oppstått et skille mellom teknologi og etikk. Dette skillet er det på ingen måte noe galt med, det er i og for seg bare sunt. Utfordringen i dag ligger i å bevisstgjøre folk i at et skille faktisk eksisterer, for så å gjenforene teknologi og etikk i en teknologi-etikk. Forskjellen mellom en gammeldags "etisk teknologi" og en moderne teknologi-etikk, ligger i at teknologien i teknologi-etikken er underlagt en etikk. I teknologi-etikken har vi erkjent at teknologi kan være destruktivt og ikke nødvendigvis gjør at vi nærmer oss det gode liv. Nettopp denne erkjennelsen gjør at vi er i stand til å reflektere over hvilke teknologier vi ønsker å utvikle i framtiden, og hvordan vi kan bruke disse på en best mulig måte for å tjene menneskeheten og resten av livet på Jorden. Teknologiene må aldri få lov til å diktere menneskenes liv - vi må huske at teknologier kun er et hjelpemiddel for å nærme oss det gode liv. Vi må kreve at "teknologien" og "utviklingen" tilpasses mennesket, og ikke omvendt. Teknologiene kan ikke skape det gode liv. Det må vi mennesker klare selv.

Aktuelle lenker: Aldous Huxleys "Brave New World" (Vidunderlige nye verden) George Orwells "1984" Teknologien som håp og som trussel (Vindheimnett)