Smittsomme grimaser
Av Sondre Båtstrand - 22.01.04

Italienske forskere mener nå å ha påvist at følelser smitter. En grimase hos en annen person fremkaller nemlig en nevrofysiologisk reaksjon tilnærmet den vi hadde hatt om det var oss selv som skar grimasen.

- Folk har overvurdert viktigheten av tankene i vår forståelse av andre, sier en av forskerne bak rapporten, dr. Christian Keysers ved Universitetet i Parma. Han forklarer til Reuters Health at det er vanlig å se på empati som noe moralsk, men den nye studien viser tvert imot at empati er en "veldig grunnleggende, enkel og automatisk prosess". 14 menn deltok i undersøkelsen, hvor forskerne målte deres hjerneaktivitet mens de så på korte filmer som viste personer som luktet på velduftende, nøytrale og direkte illeluktende objekter. Deretter ble hjerneaktiviteten også målt mens forsøkspersonene selv kjente på diverse lukter. Forskerne oppdaget at både det å lukte på noe og det å se på andre som lukter og skjærer grimaser, fremkaller den samme reaksjonen i hjernen. Når vi ser en person som skjærer grimaser etter å ha luktet på sur melk, vil vi altså dele vedkommendes ubehag. - Denne delingen skjer automatisk, sier dr. Keysers. - Våre forsøkssubjekter ble ikke bedt om å dele følelsene til den andre personen, og oppga i etterkant av målingen heller ikke at de hadde prøvd på det. Det bare skjer. - Det vi har oppnådd er en nevrofysiologisk karakteristikk av empati, forteller dr. Giacomo Rizzolatti. Ifølge ham er neste skritt å undersøke schizofrene og autister for å finne ut om manglende evne til å speile følelser er en grunn til vanskeligheter med å etablere meningsfulle sosiale forhold.

Aktuelle lenker: Universitetet i Parma Reuters Health