Biopatisk terapi

følge biopatien er hensikten med grunnprogrammer å avlaste organismen og tilføre livsenergi for å starte en regenerasjon. Grunnprogrammene kan omfatte kost, vitaminer, mineraler, urter og symbioseterapi i form av Enderlein terapi . I tillegg benyttes fytoterapi. Biopaten benytter også «symbiosekorreksjon».

Forklaringsmåte

rofessor Günther Enderlein (1872-1968) utviklet preparater som inneholdt urkjerner i homøopatisk form fra to komponentgrupper.

For det første

ntigener eller giftstoffer som er utvunnet av bakteriekulturer, for eksempel streptokokker, tuberkulose, stafylokokker og lignende er giftstoffer som er sterilisert og fortynnet i forholdet 1:1.000.000.000 (D9). Preparatet skal gnis inn i huden, og skal i følge utøverne stimulere immunforsvaret til å bekjempe giftrester fra betennelsesfokus ervervet eller arvet, eller «påført» i mors liv.

For det andre

reparater som inneholder antistoffer som er dannet ved å sprøyte ovennevnte giftstoffer i kaniner. Kaninene får en lett feber og i løpet av få dager utvikles immunitet overfor giftstoffene. Blod fra kaninene fortynnes i forholdet 1:1.000.000.000.

Til slutt blandes de to komponentene, og disse preparatene selges på apotek over hele verden.

Ved korrekt anvendelse har preparatene i følge biopatene følgende virkning:

• Antigeneffekt - antigenet oppfattes som en trussel av organismen og antistoffer dannes.

• Lysineffekt - sprenglesanene inneholder lysiner, som er antistoffer, og oppløser bakterier.

• Antitoxineffekt - preparatene inneholder antitoxineffekt som nøytraliserer giftstoffer som sirkulerer i blodet.

følge biopatien finnes det i hvert menneskes liv tusener av belastninger som har en forstyrrende effekt på homøostasen. Disse forstyrrelsene kalles for antihomøostatiske faktorer og grupperes slik:

• Konstitusjonelle faktorer:

Den medfødte konstitusjon er betinget av nedarvede gener, morens tilstand under graviditeten, fødselsforløpet, medfødte forgiftninger og annet som kan disponere for sykdommer

• Psykiske faktorer:

Fortidens traumer, nåtidens konflikter, sosiale forhold, livsfilosofi osv. som kan gi psykosomatiske sykdommer.

• Mikrobiologiske faktorer:

Den negative effekt av skadelige (patogene) mikroorganismer som bakterier, sopp og virus som forårsaker infeksjoner, betennelser og forgiftninger.

• Kjemiske faktorer som igjen kan inndeles i to grupper:

1. Mangeltilstander, for eksempel underskudd på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner, enzymer m.m.
2. Forgiftninger, for eksempel miljøgifter, stimulanser, medikamenter, toksiner dannet av patogene mikroorganismer og giftige stoffskifteprodukter.

• Fysiske faktorer:

Mekaniske skader, manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn, skadelig jordstråling og elektromagnetisk stråling fra el-installasjoner, radioktiv stråling, dårlig inneklima osv.

 

nnenfor biopatien er helse og sykdom forstått som reaksjonsmønstre på en lang rekke faktorer, både helsebringende og sykdomsfremkallende. Ideen om en sykdom - en årsak er ikke tilstrekkelig innen denne retningen. Sykdommer er resultat av en rekke destruktive faktorer og /eller mangler på helsebringende faktorer som har ulike virkninger på forskjellige individer til forskjellige tider og situasjoner

Kilde: kimen.dep.no/nou/1998-21