Historikk

tviklingen av bioresonansterapien er historisk knyttet til utviklingen av nye biofysiske teorier fra 1960-tallet. Bioresonansterapi var tidligere kjent som Moraterapi, som ble grunnlagt av doktor Franz Morell i 1977. Cyril Smith, professor i biofysikk ved Salford University, England, videreutviklet metoden og den teoretiske modellen, til dels i samarbeid med professor H. Fröhlich, doktor J. Monroe og doktor R. Choy. Grunnlaget for deres arbeid var at den menneskelige organisme reagerer på ultrafine signaler i bestemte frekvensområder. Forskningsresultatene viste at de mest følsomme pasientene var allergikere, spesielt pasienter med næringsmiddelallergi (melkeallergi, hveteallergi) osv.

Beskrivelse av behandlingsformen

følge utøverne brukes «Bicom-apparatet» dels diagnostisk, ved å registrere patologisk, elektromagnetisk informasjon fra pasienten og trekke diagnostiske slutninger av det, og dels terapeutisk ved å utligne patologisk, elektromagnetisk informasjon ved hjelp av pasientens egne svingninger. Bicom-apparatet er utviklet ved Brügeman Instituttet i Tyskland.

ioresonansterapiens virkningsprinsipp ved allergier er utelukkende allergenets inverssvingninger (=speilbildesvingning). Den produseres fra allergenets (allergen = et allergifremkallende stoff eller næringsmiddel) originalsvingning ved hjelp av elektromagnetisk speilvendt kobling i Bicom-apparatet, og ledes til pasienten gjennom ledninger og elektroder. Dette gjøres gjentagne ganger.

erapeuten benytter forskjellige slags elektroder - hånd-, fot-, rulle-, fleksible elektroder osv. En punktelektrode kan brukes til å registrere informasjon fra akupunkturpunkter og smertepunkter.

t såkalt biologisk filter i apparatet skiller mellom hva som defineres som friske, harmoniske svingninger og sykelige, disharmoniske svingninger. Mens de friske svingningene blir forsterket eller svekket før de overføres tilbake til pasienten, blir de disharmoniske svingningene sendt tilbake i invertert form (omvendt form). Formålet med disse motsvingningene er å nøytralisere eller motvirke forstyrrende svingninger i kroppen, for dermed å korrigere feilstyringer. Siden pasienten under terapien befinner seg i en krets med apparatet, vil terapisignalene hele tiden bli tilpasset pasientens forandrede situasjon. Denne stadige tilpasningen av terapisignaler til pasientens forandrede situasjon utgjør ifølge utøverne en biokybernetisk reguleringsprosess.

Hva terapien brukes for

følge utøverne kan nesten alle sykdommer behandles med Bioresonansterapi. I Norge benyttes terapien mest ved diagnostikk og behandling av allergi.

følge utøverne gir både skadelige virus, bakterier og deres giftstoffer, tungmetaller og andre miljøgifter fra seg skadelige svingninger. Det betyr at metoden også kan brukes i slike sammenhenger.

Forklaringsmåte

erapien er basert på «ultrafin biokybernetikk» (kybernetikk er læren om regulerende og selvregulerende mekanismer i naturen og teknikken), et fagområde som omfatter biofysikalske styrings- og reguleringsprosesser.

følge utøverne har den menneskelige organismes biofysiske styrings- og reguleringsprosesser en elektromagnetisk kvalitet. De mener at denne ultrafine kommunikasjonen styrer de biokjemiske prosessene i organismen, blant annet stoffskifteprosesser, hormonproduksjon, vekst- og regeneringsprosesser. Forskere og terapeuter innen bioresonans mener at mange sykdommer begynner med feilaktige, disharmoniske svingninger, som fører til feilstyring av kjemiske prosesser i kroppen.

lang tid har vi vært kjent med elektriske strømmer i hjertet som måles ved hjelp av elektrokardiografi (EKG), og med hjernebølgene som måles ved hjelp av elektroenchephalografi (EEG). I tillegg til disse svingningsmønstrene som tydelig kan måles, finnes det i følge utøverne mange rytmer i kroppen, også hvert organ har sitt eget spesifikke, elektromagnetiske svingningsspekter. Det er disse som registreres av og brukes i forbindelse med Bicom-apparatet.

Kilde: kimen.dep.no/nou/1998-21