løpet av de siste årene har trance-dansen under navn som sacred dance, meditativ dans etc., opplevd en renessanse. En sentral person i denne sammenhengen er den tyske danseren og koreografen Bernhard Wosien (1908-1986). I den meditativa dansen streber man etter å oppheve massens treghet og nå en følelse av vektløshet, løse opp nevrotiske mønstre og forvandle det indre mennesket til "Det gudommelige selv".

en terapeutiska dansen har sina røtter i USA på 1940-tallet og har blitt utviklet gjennom den moderne fridansen En av de første som begynte med danseterapi var danseren Marian Chace, som innledet samarbeid med psykiatere.

å 60-tallet begynte interessen for ikke-verbalkommunikasjon, som kroppspråket, å øke. Den sjelelige tilstand avspeilet seg i kroppslige uttrykk. Menneskets bevegelser kan sees som et uttrykk for helle dets identitet og individualitet. En psykologisk teori går ut på at det er kroppsjeget som bygger identiteten. Med dans kan både den psykiske og fysiske tilstanden påvirkes.

danseterapi utføres bevegelser med eller uten musikk. Spontant eller ut i fra gitte bevegelser. Innen både psykiatri og alternative behandlingsformer søker man gjennom dansen å hjelpe mennesker med å øve opp kroppsfølelsen for så å styrke identitetsfølelsen så kropp og sjel i større grad integreres. Danseterapi benyttes for eksempel ved behandling av autistiske barn og i andre situasjoner der verbal kommunikasjon ikke fungerer. Dansen kan frigjøre fantasier og følelser, derfor anvendes den også for å kunne stille diagnose.

Kilde: kimen.dep.no/nou/1998-21