ans benyttes både som et diagnostisk og et terapeutisk middel, for eksempel
som et ledd i en prosess for å styrke kroppsfølelse og identitet. Dans har alltid
forekommet i ulike varianter i alle kulturer for å frigjøre og gi utløp for energi,
oppnå et annet bevissthetsnivå enn det dagligsagse og forene kropp og sjel, gi lindring
ved sorg og selvfølgelig som en sosial omgangsform og kunstform. Dansen ble av Isadora
Duncan definert som "musikkens synlige inkarnasjon". Dansen har en framtredende
rolle i sjamanske og mystiske sammenhenger for å nå en trancetilstand. Et eksempel er
sufi-dans og de hvirvlende dervischerna.

løpet
av de siste årene har trance-dansen under navn som sacred dance, meditativ dans etc.,
opplevd en renessanse. En sentral person i denne sammenhengen er den tyske danseren og
koreografen Bernhard Wosien (1908-1986). I den meditativa dansen streber man etter å
oppheve massens treghet og nå en følelse av vektløshet, løse opp nevrotiske mønstre
og forvandle det indre mennesket til "Det gudommelige selv".
en
terapeutiska dansen har sina røtter i USA på 1940-tallet og har blitt utviklet gjennom
den moderne fridansen En av de første som begynte med danseterapi var danseren Marian
Chace, som innledet samarbeid med psykiatere.
å
60-tallet begynte interessen for ikke-verbalkommunikasjon, som kroppspråket, å øke. Den
sjelelige tilstand avspeilet seg i kroppslige uttrykk. Menneskets bevegelser kan sees som
et uttrykk for helle dets identitet og individualitet. En psykologisk teori går ut på at
det er kroppsjeget som bygger identiteten. Med dans kan både den psykiske og fysiske
tilstanden påvirkes.
danseterapi utføres bevegelser med eller uten musikk. Spontant eller ut i fra gitte
bevegelser. Innen både psykiatri og alternative behandlingsformer søker man gjennom
dansen å hjelpe mennesker med å øve opp kroppsfølelsen for så å styrke
identitetsfølelsen så kropp og sjel i større grad integreres. Danseterapi benyttes for
eksempel ved behandling av autistiske barn og i andre situasjoner der verbal kommunikasjon
ikke fungerer. Dansen kan frigjøre fantasier og følelser, derfor anvendes den også for
å kunne stille diagnose.
Kilde: kimen.dep.no/nou/1998-21 |